Dramapedagog

FAGDIDAKTIKK I DRAMA

Innledning

Drama- og teaterbegrep brukes ofte om hverdagslige aktiviteter, og da gjerne noe som dreier seg om spente situasjoner, konflikter eller ulykker; medier kan berette om ’en dramatisk økning i antallet vinningsforbrytelser’, ’en tragisk hendelse’, osv.[1] Dette illustrerer at den hverdagslige forståelsen av begrepet drama knytter det til handlinger og mennesker, og til historier der det er med noen menneskelige karakterer. Ordet teater knyttes på samme vis til det å opptre eller framføre noe, og lek til noe som utføres frivillig og med glede (som er lystbetont).

Drama og teater

Det greske ordet theatron er avledet av stammen i ordet theaomai, som betyr å ’anskueliggjøre’, og det er samme rot som i ordet theoria. Teater betyr følgelig å spekulere og teoretisere for å forstå og framstille, og det som framstilles er utsnitt av vår menneskelige virkelighet (Szatkowski 1985: 143). Begrepet drama kommer av gresk og betyr ’noe som framstilles’, eller ’handling’. Begrepet  brukes gjerne om det litterære drama, og står da i kontrast til iscenesatte spill; teater. Den kanadiske teaterviteren Mark Fortier sier det slik:

”Those who study theatre make a commonplace distinction between drama and theatre. Drama is most often written language, the words ascribed to the characters, which in the theatre are spoken by actors. (…) Unlike drama, theatre is not words on a page. Theatre is performance (though often the performance of a drama text) and entails not only words but space, actors, props, audience and the complex relations among these elements (Fortier 2002; 4)”.

Fortier peker på det skadelige i å redusere teater til drama, dvs. til en skriftlig form, fordi teatrets mangfold blir redusert når det plasseres innafor språkets domene. Da blir teatrets bruk av kropp, lys, lyd til et system av ikke-verbale tegn, ikke-verbalt språk, ikke-verbal skriving, som dominert av språk og bokstaver. Fortier stiller spørsmålet om teatret kan bli forstått fullt ut innafor en lingvistisk modell? Han viser til at ett resultat av dette er at selv om drama blir ansett å tilhøre litteraturvitenskap, og til tross for forsøket på å se teater som ikke-verbal litteratur, så ignoreres de som har bidratt mest til å utvikle en spesifikk teaterteori. De inkluderes ikke i litteraturvitenskapen. Dette gjelder for eksempel folk som Brecht og Artaud (ibid).

Fortier løser m.a.o. problemet med den litterære tradisjonen i teatervitenskap ved å definere det litterære verket som ’drama’, og er da i tråd med tradisjonelle leksikalske definisjoner. Men her er teatervitenskapen lite åpen for andre tradisjoner, og en videre bruk av begrepet drama for eksempel i skolen. Selv om det finnes en tradisjon for å bruke begrepet drama om skrevne verk, bruker jeg det i en annen og videre betydning. Jeg ser drama som en del av en større rituell og fortellende tradisjon. Det kan argumenteres for at det i drama (i motsetning til teater) ikke er et skarpt skille mellom aktør og publikum, mellom fiksjon og virkelighet, og at drama preges av improvisasjon og spontanitet.[2] Dette er en problematisk forklaring, fordi teatret ikke forutsetter slike skiller; jf. interaksjonsteater, forumteater, Teater-i-undervisningen (TIU)[3] og Brechts lærestykker. Bolton (1998) har pekt på at spørsmålet om publikum heller ikke er avgjørende, fordi flere teaterformer også kan inkludere publikum som aktører eller medspillere.

John O’Toole gir en annen tilnærming til drama, og referer til en sjanger som er utvikla bl.a. i skolen. Her er deltakerens egne liv og erfaringer trukket inn i et arbeid med kunstformen, og der arbeidet med kunstformen anvender en rekke uttrykksformer på en eklektisk måte.

”Drama has the broadest signification, as the forum where the experiences of the participants meet the art form. It is the word most commonly used to describe the work in informal environments such as schools and colleges – educational drama, drama-in-education, process drama are phrases used in various contexts to describe an eclectic range of new and adapted forms incorporated as drama (O’Toole & Lepp 2000; 34)”.

Det innebærer et skille der drama er et overordna begrep for alle dramatiske genre og teaterformer, og inkluderer dramapedagogikk, det litterære drama, teater og TIU.