Dramapedagog

Framgangsmåte

Introduksjon:

Bord og stoler er rydda bak i klasserommet, slik at det kan brukes til noen av aktivitetene.

Pultene ordnes som langbord. Elevene setter seg ved langbordet.

Lærer spør hva elevene vet om hekser, hvordan hekser ser ut, og hva folk har trodd om hekser.

Elevene tegner ei heks.

Lærer spør elevene hva de vet om å være soldat, og spesielt soldatlivet for hundre år tilbake.

Klargjør to begrep:

*tornister er en militær ryggsekk

*fyrtøy, ei lampe som tennes vha gnist fra flint.

Elevene tegner en soldat fra hundre år tilbake.

Alle går ut på golvet. Klassen mimer først hekser og så soldater. Det dannes par og de improviserer ei heks som møter en soldat. Bytt roller etter ei stund.

Fortelling:

Lærer forteller eventyret fram til soldaten - etter å ha drept heksa - beveger seg inn til byen.

Spill:

Hot seat: soldaten konfronteres med drapet på heksa.

I grupper på 3:

Improvisere en samtale mellom soldat og tjener med utgangspunkt i følgende situasjon:

Den fattigslige soldaten kommer til vertshuset og forlanger det fineste rommet og den beste maten. Soldaten forteller om heksa, gjesten fordømmer drapet på ei uskyldig gammel kone, og tjeneren prøver å mekle mellom dem.

Han er litt enig med hver av dem.

Fortelling:

Lærer forteller videre fra eventyret - til soldaten

ikke har flere penger igjen.

Improviser to og to en samtale mellom soldaten og 4-5 venner, der soldaten etter hvert må fortelle at han er blakk. Soldaten spør om å få låne penger, men det vil ikke noen av vennene.

Lærer forteller videre fra eventyret til da kongen og dronningen får høre ved frokostbordet at prinsessen har vært ute om natta og at en soldat har kysset henne.

Kommentarer

Klasserommet ordnes slik at en del av det anvendes i forbindelse med fortellingen, den andre delen til spill og elevaktivitet.

Det er viktig å engasjere alle elever tidlig i forløpet, og la deres egen fantasi og fortellerglede få komme til uttrykk.

Dynamikken mellom “spillet for læreren” og “spillet for eleven” er vesentlig i drama: derfor er det nødvendig å skape et grunnlag for at elevene får en eiendomsfølelse til forløpet, og kan identifisere seg med handlingen i det.

Uttrykker heksa og soldaten ulik status?

Hvordan viser de sin status (hvordan de ser på seg sjøl, hvordan de tror andre ser på seg sjøl, osv).

Lærer i rolle som soldaten.

Elevene sitter på hver sin stol overfor soldaten, og konfronterer ham med drapet.

Er det nødvendig, f. eks i småskolen, at læreren klargjør at soldatens holdninger ikke er lærerens egne? Eller er en eventuell tvil om dette skapende?

Roller:

Soldaten, tjeneren, en gjest.

Reflektere i spill rundt de moralske problem eventyret bringer for dagen.

Hver gruppe definerer kort roller og spillets kontekst - hvilken situasjon foregår spillet i?

Det vesentlige er forskjellen i holdninger:

soldaten forsvarer drapet, gjesten fordømmer det, og tjeneren prøver å mekle.

Hvor er det to andre i rommet når soldaten kommer inn? Hva gjør de? Når griper gjesten inn? Sitter de ved samme bord?

Denne delen av forløpet gjør det mulig å reflektere noe om hvordan man behandler sine venner, og hvordan noen vennskap bygger på falske premisser.

Spill:

Improvisere en samtale mellom soldaten, en venn og tjeneren på vertshuset. Soldaten må etter hvert fortelle at han er blakk, og spør om å få låne penger. Det vil ikke vennen. Tjeneren vil ikke la ham få kreditt.

Fortelling:

Lærer forteller eventyret videre - til da kongen og dronningen får høre ved frokostbordet at prinsessen har vært ute om natta og at en soldat har kysset henne.

Dagbokskriving

Deltakerne skriver dagbok, og velger om det er soldatens, dronningens, kongens eller prinsessens.

Spill

Det ordnes et langbord på slottet, helst med duk og lys for å skape høytidelighet.

Lærer-i-rolle som kongen, en elev som dronning og en som prinsessen. Det skapes et tablå av de tre.

Eksempler på dagbøker leses opp ved siden av den rollen som dagboka er skrevet for.

Marker vertshuset med et bord og en stol, der soldatens dagbok kan leses fra.

Deretter går tablået over i en improvisasjon, der prinsessen forteller sine foreldre om nattens hendelse  - eller var det en drøm? Kongen og dronning reagerer på hennes fortelling, og bestemmer seg for hva de må gjøre for å beskytte prinsessen.

Fortelling:

Lærer forteller eventyret ferdig.

Denne delen av forløpet gjør det mulig å reflektere noe om hvordan man behandler sine venner, og hvordan det er å oppdage at en blir sviktet av sine venner. Diskutere forskjellen i status fra forrige improvisasjon.

Skrive-i-rolle for å reflektere rundt handlingen fra forskjellige perspektiv. Hver deltaker velger selv hvilken dagbok hun vil skrive.

Tablået skapes med instruksjon fra publikum (resten av klassen).

‘Publikum’ går fram én etter én, og leser opp sin dagbok.

Dette spillet har karakter av opptreden for de andre deltakerne. Det får lett et tradisjonelt barn - voksen preg. Vurder om det er nødvendig å markere rollenes status tydeligere.

Mulig avslutning

Spill:

Hot seat: Den gamle kongen anklages for å ha dømt den tidligere soldaten, nåværende konge, til døden.

Deltakerne i rolle som dommere.

Alternativ:

Rettssak med tiltalt, vitner, dommere, forsvarere og jury. Deltakerne bestemmer om de både vil stille den gamle og den nye kongen for retten. 

Etterarbeid

Samtale om eventyret.

Spørre elevene hva de tenkte og opplevde av fortelling og spill.

Er det lettere å godta drap på en (snill) heks enn på ei vakker prinsesse eller en kjekk, ung soldat?

Finnes det “hekser” i vår tid? Er det noe i eventyret som gjør det aktuelt for oss?

Det er flere problemstillinger som kan bli tatt opp: 1) sett fra den nye kongens og folkets perspektiv: oppgjøret med en autoritær konge

om bruk dødsstraff. 2) sett fra den gamle kongens perspektiv: det å bli sviktet/forrådt av sitt barn. Folkets og datterens moralske fall.

3) sett fra de utstøttes perspektiv: maktmisbruk fra autoriteter. 4) sett fra et kvinneperspektiv: hvordan menn/gutter bruker vold som herskemåte.