På begynnelsen av 1990-tallet gjorde jeg et prosjekt i flere barnehager, der jeg undersøkte barns kommunikasjons og metakommunikasjon i dramatiske lek, dvs. hvordan barn kommuniserer om lek og i lek. Jeg ble spesielt interessert i hvordan barn endrer dialekt for å signalisere at ’dette er lek’, for eksempel ved at barn i Vest-Norge, Midt- og Nord Norge snakker østnorsk -eller standardnorsk - i lek og egen dialekt når de planlegger og forhandler. Jeg sammenlignet dette med det Brecht kaller Verfremdung i en analyse av dette fenomenet.
Litteratur
Se Tor-Helge Allern: Drama og kommunikasjonsteori, kapittel 2: Metakommunikasjon i barns dramatiske lek – ’Det er ikke alltid så enkelt å vite hva det er man leker’.
Boka kan bestilles i ekspedisjonen ved Høgskolen i Nesna, eller ved å kontakte meg.


